Auksjonariusens julekalender 2018: 16. desember

Skrevet av Britt 16/12/2018. Publisert i Auksjoner

Jungen – kniv, gaffel og skje i ett

Spisebestikk var ikke vanlig i norske bondestuer på 1700-tallet; det holdt med beinskjea og jungen. Denne foldekniven var til litt finere bruk, og vi har hørt den benevnt som gjestebudskniv. Den var først og fremst forbeholdt husbonden, men det finnes også noen litt mindre utgaver for kvinner. Hvis eierinitialer er inngravert, er det lett å se om jungen har tilhørt en kvinne eller mann. Vanligvis ble disse foldeknivene laget av messing – og de fleste vi har vært borti, har vært formstøpte (gjørtler er den gamle yrkesbetegnelsen for dette faget). Vi har også hatt en junge med både knivblad og tretinnet gaffel.

Harald Kolstad – kjent samler, forfatter og knivmann – opererer med tre hovedtyper junger; de formstøpte fra Gudbrandsdalen, de graverte fra Trøndelag og det kan kaller ”de store og litt grove fra Vestlandet”.

Jungen kom altså i bruk på 1700-tallet, og det ble laget junger til rundt 1850.

Dagens kalenderjunge – i meget pen stand – solgte vi på auksjon nå i høst, for 2800 kr inkludert salær. Det er en forholdsvis høy pris for en slik foldekniv, men jeg vil tro at minst en tusenlapp ble betalt for dateringen 1816. Vi har solgt mange junger på auksjon, men dette er den første med datering.

• Les mer

Auksjonariusens julekalender 2018: 15. desember

Skrevet av Britt 15/12/2018. Publisert i Auksjoner

Det finnes knapt noen som har preget julen i den grad Kjell Aukrust har gjort det – gjennom snart 80 år. Han debuterte med sine første julekort så tidlig som i 1936, og siden den gang har det vel egentlig ikke vært noe opphold. Nye sprelske nisser – og også en del andre motiver – kom med jevne mellomrom helt fram til 1980-årene, både som kort og forsider på julehefter. Også på 90-tallet og 2000-tallet ble det utgitt flere kort fra hans hånd, men nå var det opptrykk av tidligere motiver. Julekorttradisjonen har dabbet betraktelig av etter årtusenskiftet, men nå ble Aukrust plutselig aktuell igjen gjennom juleheftet Flåklypa. Årets nummer fikk forresten toppkarakter i landets storaviser. Flåklypafilmene er også en del av det norske folks juletradisjon.
Aukrust var folkekjær – og han er en favoritt blant samlerne. På det norske postkortmarkedet er det ingen andre som når Aukrust til knærne i popularitet og pris. I 2018 ble et av hans mest uvanlige julekort (et såkalt minikort) solgt på auksjon for rundt 20.000 kroner. Det betyr over 1000 kroner kvadratcentimeteren!
Selv har jeg samlet Aukrust siden 80-tallet. Jeg har aldri angret på et eneste kjøp. Derimot angrer jeg på et par kort jeg aldri kjøpte. For 20 år siden kostet disse to 5-600 kroner stykket. I dag må jeg sannsynligvis legge på en null til om jeg skal ha noe håp om å bli den nye eieren. For Aukrust gjelder nemlig det samme som på andre samleområder; det er de dyreste og mest spesielle sakene som står seg eller stiger i pris. De mer vanlige sakene – men kanskje av de beste rent kunstnerisk – står på stedet hvil.
Bildet viser et lite knippe kort fra glansperioden hans på 40-tallet. Dette er kort en ikke må være krøsus for å skaffe seg. De koster gjerne fra 150 til 3-400 kroner stykket, rimelig når det gjelder denne tegneren. Kortene kommer på auksjon neste år, sammen med en rekke andre Aukrust-godbiter

• Les mer

Auksjonariusens julekalender 2018: 14. desember

Skrevet av Britt 14/12/2018. Publisert i Auksjoner

Kjenner du disse småsakene ?

Det jeg kan si om disse små gjenstandene – til vanlig brukt i par – er at de var i daglig bruk for svært mange til langt ut på 1900-tallet. Og de brukes fortsatt, men mest av entusiastene. De er drøyt 10 cm lange og er sannsynligvis laget av elghorn. Her ser vi både runddreid og firkantet form –begge er omtrent like vanlige. Andre materialer som ble brukt for å lage slike, var tre, messing og stål. I dag er det mulig de finnes i plast også. Vanskelig å tidfeste slike saker, for formen ble ikke veldig forandret opp gjennom historien. Jeg vil tro de kan dateres til 1800-tallet, men historikken kan spores adskille flere hundreår tilbake. De vi ser på bildet er mer enn vanlig forseggjorte – kanskje laget til stasbruk?
Dette er er et område jeg bare har svært begrenset kunnskap om. 
For dem som måtte mangle eller bare har lyst på; selepinnene kommer på auksjon neste år.

• Les mer

Auksjonariusens julekalender 2018: 13. desember

Skrevet av Britt 13/12/2018. Publisert i Auksjoner

Øldrage – en raring i dragestilrokokkofajanse

Hjertet banker alltid litt ekstra når en kommer borti saker og ting en ikke har sett før. Dette store og uvanlige drikkekaret i dragestil er et godt eksempel på det (ca. 38 cm langt og 27 cm bredt). Dragestilen slo for alvor gjennom her i landet de to siste tiårene av 1800-tallet, men jeg trodde kanskje denne skapningen var enda litt eldre. Malingen er også spesiell på et drikkekar. Jeg antok at den har sin opprinnelse på Vestlandet. Men her ble det mye tro og tvil – og tilsvarende liten visshet.
Derfor ble det en rask henvendelse til landets fremste ekspert på antikvarisk maling, professor Jon Brænne, for å høre hans syn på saken. Tilbake fikk jeg en hel liten avhandling i høyttenkning! Med Brænnes velvillige tillatelse gjengir jeg hele svaret, som er basert på bildene han fikk tilsendt:
” Dette er en raring. 
Har ikke sett noe liknende.
Jeg er nødt til å tenke høyt, og det blir litt hulter i bulter.
1. Hovedformen tyder på en helt personlig tolkning av drikkekarstradisjonen.
2. Kanskje å trekke det litt langt, men det noe i formen og dekoren som kan minne om Porsgrunn Porselens «vikingskipskjenger». Er den inspirert av dem – eller omvendt?
3. Det er stor kvalitetsforskjell på treskjæring og maling. Skjæringen er litt hjelpeløs, mens dekoren tyder på en maler med god erfaring og en sikker pensel.
4. Paletten er begrenset og svært uvanlig. Hvit, sort, mellomoker og blå. Den hvite kan både være en mager (lite oljeholdig) blyhvit og en sinkhvit. Okeren er en standard mellomoker, den sorte ser ut til å være en trekullsort og den blå kan være en ultramarin eller en cølinblå. 
5. Selv om dekoren har et klart fajanseillusjons rokokkopreg, er det de de blå pigmentene som gir en eldstedatering. Kunstig ultramarin kom i 1824, og cølinblå ca. 1860. 
6. Kunstig ultramarin var i bruk i Norge fra 1830- åra og cølinblå fra midten av 1860-åra.
7. Det er mest sannsynlig at den blå er en blanding av kunstig ultramarin og blyhvit. 
8. Det betyr at vi må datere kjengen til perioden ca. 1830-1900. 
9. Fargemessig minner kjengen mest om arbeidene til malerne fra Hordaland, nærmere bestemt Os i siste årtiene av 1800- tallet. 
10. Hvis jeg er nødt til å mene noe om datering, vil jeg tippe perioden 1880-1900.
11. Stilen vil jeg betegne som «Dragestilsrokokkofajanse»

Drikkekaret kommer forøvrig på auksjon neste år. 

• Les mer

Auksjonariusens julekalender 2018: 12. desember

Skrevet av Britt 12/12/2018. Publisert i Auksjoner

Og norsk skal nissen være…

Jeg husker ikke hvem som hadde visen ”De nære ting”. Men akkurat dette med nærhet er tydeligvis viktig for de mange: Vi kan selge de fineste tyske, franske og engelske porselensgjenstander – for nesten ingenting. For svenske får vi litt mer. Byr vi derimot på noenlunde tilsvarende norske saker, sitter pengene løst. Kanskje litt naturstridig, men også positivt at vi vet å sette pris på vår egen kultur- og industrihistorie. Merkelappen ”Made in Norway” har dessverre blitt en sjeldenhet.
Dagens nisse er i hvert fall helnorsk; produsert ved Eie Stentøyfabrikk på 50-tallet. Fabrikken laget en lang rekke ulike nisser, og den mest kjente er nok han som sitter ved soppen. Denne med tønna er adskillig mer uvanlig. I perfekt stand som denne var, gikk den for bare 350 kr + salær på vår auksjon den 10. november. Det er en pris kjøperen bør ha større grunn til å være fornøyd med enn den tidligere eieren. Bruktbutikkpris eller netthandelpris ville fort ha vært i nærheten av tusenlappen. Men slik er det – og slik bør det være på auksjon; at det skal være mulig å gjøre det store eller lille kuppet. Akkurat som det er mulig å by høyere enn det som strengt tatt var fornuftig på andre ting…
Tilbake til Eie-nissene: De har blitt svært attraktive samleobjekter. Men med fare for å fornærme alle Eie-entusiaster: De hører ikke med blant mine nissefavoritter. Jeg synes de er litt for bleke om nebbet!

• Les mer