Vi synes det er mest morsomt med “live” auksjoner – altså at folk møter opp fysisk for å være med på moroa og spenningen. Men vi skjønner at det noen ganger er vanskelig eller umulig; derfor gir vi anledning til å delta med forhåndsbud eller telefonbud. Derfor en rask innføring hva forhåndsbud og telefonbud innebærer:
Forhåndbud er det mest vanlige, og det fungerer slik: Forhåndsbyder og auksjonarius er på forhånd enige om startpris på den eller de gjenstandene det gjelder. Budgiver setter en maksimumspris og gir så auksjonarius fullmakt til å by på hans eller hennes vegne. Det er kun auksjonarius som vet makssummen på forhåndbudene.
Fire eksempler:
1. Forhåndbudgiver A ønsker å være med på et porselensservise. Hun synes det er greit med en startpris på 800 kroner, og er villig til å gå opp til 2400 kroner. Auksjonarius opplyser at han har et forhåndbud på 800 kroner, og åpner for budgiving i salen. Der er det ingen som byr. Og det betyr at serviset går til forhåndbudgiver A for 800 kroner.
2. Forhåndbudgiver B vil gjerne ha et gammelt skap. Han er enig med auksjonarius om en startpris på 3000 kroner, og er villig til å strekke seg til 6000 kroner om nødvvendig. Auksjonarius melder at det forligger et forhåndsbud på 3000 kroner og ber om bud fra salen. Der blir det budt 3200. Auksjonarius svarer med 3400 på vegne av forhåndsbudgiver B. Ingen flere bud, og skapet tilfaller da B for 3400 kroner.
3. Forhåndsbudgiver C vil være med på en gyngestol. Hun synes det er greit å begynne på 1000 kroner, men vil ikke strekke seg høyere enn 1500 som maks. Stolen ropes ut med 1000 kroner fra forhåndsbudgiver C. Etter en rask budrunde, er høyeste bud fra salen også 1500 kroner. Auksjonarius opplyser da at dette er likt med forhåndsbudet. Men i og med at forhåndbudet kom først, har dette forrang. “Salen” fortsetter budgivingen som først stopper på 2500 kroner. Forhåndsbudgiver C blir dermed uten gyngestol.
4. Forhåndsbudgiver D og E ønsker seg begge en skuvseng, og aksepterer en startpris på 2500 kroner. D har satt en maks på 4000, mens E er villig til å strekke seg til 8000 for denne senga. Auksjonarius roper da ut senga for 4200 kroner, ett intervall over nest høyeste budgiver (som i dette tilfellet er forhåndsbudgiver D). En i salen melder seg imidlertid på og er med helt opp til 7800 kroner. Auksjonarius har fortsatt ikke nådd maksgrensen som E har satt, og byr følgelig 8000 kroner på hans vegne. Der stopper budgivingen, og senga tilfaller forhåndbudgiver E som i dette tilfelle måtte strekke seg helt til maksbeløpet han hadde satt.
Telefonbud må vi begrense til de virkelig spesielle og kostbare sakene. Vi har ikke kapasitet til mange telefonrunder i løpet av en auksjon. Fordelen med telefonbud er at man har full kontroll over budgivingen – nesten som man er til stede i salen – og evt. kan justere maksgrensen sin, dersom det er nødvendig. Også her er det en forhåndsavtale mellom auksjonarius og telefonbudgiver om startpris. Videre blir det avtalt et tidspunkt hvor vi ringer opp budgiveren. Fra da av er det telefonbudgiveren som tar seg av resten – enten til han velger å hoppe av eller fortsette budgivingen til han har sikret seg det han var ute etter.
Er telefonbudgiveren interessert i flere objekter, kjører vi disse i løpet av en og samme oppringing.